torsdag 16. juli 2015

Andorsjøhytta og turer i Snåsafjellene

Endelig ble det fjelltur igjen, og Inatur hytte selvfølgelig. Siden jeg selv liker å lese andres blogger om steder jeg vurderer å besøke, vil jeg skrive litt om vårt opphold rundt Andorsjøen i Snåsa. Hytta ligger 5 km fra parkeringen, og det var lange 5 km (sannsynligvis på grunn av noen timer i bil først, og ikke minst at det er første gang vi gikk turen) i strålende vær, men dermed mye flygende smådyr. Stien er stortsett veldig synlig, så vi brukte ikke kart eller noe for å komme oss til hytta, og dermed ble den siste kilometeren lang - men dertil større glede når vi så den flotte røde veggen på hytta. Vi trodde hytta lå helt alene der, men vi hørte at det var andre folk i nærheten, i flere naust et lite steinkast unna viste det seg. Hytta ligger flott til mellom en bekk og en liten vik av Andorsjøen, så hundene fikk et velfortjent bad når vi kom fram. De hadde gått med kløv med litt vekt i (sin egen mat og litt småtteri) og var både litt sliten og ikke minst oppspist av insekter.

Hytta var akkurat så fin og hyggelig som bildene på Inatur hadde vist, her kom det til å bli veldig bra å være. Det var varmt ute, så vi måtte sette opp vinduene og få ned temperaturen inne.

Det ble veldig godt med mat og god drikke når vi kom oss i orden! Siden vi måtte bære maten til hytta, ble det veldig enkel servering når vi var der. Dette er ikke noe sponset innlegg, men vi fikk testet ut ulike produsenter og selv om alt var greit fikk vi selvfølgelig noen favoritter. Great Expeditions hadde en utsøkt frokostgrøt, men desserten fra samme merke kunne vi ha spart oss.

Dagen etter var akkurat like flott værmessig, sol og varmt! Vi forstod at da er det bare to alternativer, enten ut med båten som hører til hytta eller å komme seg fortest mulig opp på snaufjellet, ellers blir det ulevelig ift insekter. Siden hundene aldri har vært i båt, tok vi ikke sjansen på at en klarte å holde de begge (fra å hoppe i vannet som er deres store lidenskap) og en måtte ro. Dermed la vi ivei opp mot Statsklumpen som er ca 4 km unna hytta i ikke altfor stor stigning.

Det ble veldig deilig når vi kom opp fra skogen, men det var varmt og fremdeles mye insekter, så vi skjønte at det ikke ble rett i forhold til hundene å dra de helt opp til toppen. Men vi koste oss med å hoppe fra sten til sten og hundene fikk bade i noen små rene tjern rundt omkring. Så vi var nok ute i fire timer og bare koste oss!


Vi fikk også sett hvor stor Andorsjøen faktisk er!
Det var fint terreng oppover mot Statsklumpen og kom en høyt nok var det litt snø igjen, men ikke mye! Vil må ha større utfordringer ligger Andorfjellet rett ved Statsklumpen så det kan bli en liten topptur for de som ønsker det.

Vi tok en selfie og gikk nedover igjen. Vi gikk en litt annen vei ned så vi holdt oss unna skogen og heller gikk i myr så vi holdt insektene unna. Også denne dagen ble det skikkelig svømmetur på hundene når vi kom ned til hytta, men dessverre var det så mye summende dyr at det ble helt ulidelig å stå ved vannkanten at svømmingen ble kortere enn vi hadde håpet.


Jazz har lært at på fjellet er det lurt å ligge i høyden!
Dessverre manglet hytta en god uteplass der en kunne tenne bål, men med flere myggspiraler brennende rundt oss fikk vi en fin stund utenfor hytta, både før og etter middag!
Dagen etter ble det et flott turvær! Oppholdsvær, med mer trekk! Denne gangen gikk vi langs Andorsjøen, dvs litt over sjøkanten så vi slapp å gå i skog.

Det var litt kupert terreng, og en blanding av snaufjell og myr.

Jeg rakk så såvidt tenke at dette kanskje var flott rypeterreng, før vi skremte opp sannsynligvis to rypemødre og flere rypebarn! Jazz kom på at han er fuglhund, men glemte nok at han ikke er hverken støtende eller stående fuglhund! Han skulle helt klart etter de, men var selvfølgelig i bånd og etter en liten leksjon om at vi lar pippiene være, klarte vi å gå rolig videre.


Kijani og Marianne i fint driv!




Denne kvelden ble brukt innendørs, og vi fikk virkelig kost oss med denne flotte hytta. Selv om den ikke lå like avvsides som vi hadde tenkt, og stien gikk forbi hytta, var det stille og rolig og nydelig utsikt fra hytta! Her var det virkelig godt å være, og med hems så er den nok veldig praktisk for barnefamilier! Tror nok hytta kommer mest til sin rette for de som ønsker å være ute i båt og fiske, men det er absolutt greit område for fotturer også. Hytta var nok noe av det fineste du kan finne på Inatur iallfall!

Siste dag var det klart kaldere og med klart regn i luften. Vi bestemte oss derfor å bare pakke og vaske oss ut, og evt bruke god tid på veien tilbake. Stien var klart mye bløtere, og vi husket ikke at det var så mye myr... Turen gikk klart mye bedre, og det ble egentlig en fin tur ned til bilen. Denne gangen var det også litt nytt utstyr med på turen, og de holdt høy standard. Både sko, sekk og bukse var nødvendig å bytte ut, og jammen ble jeg fornøyd! Løvene til hundene holdt også, selv om "Laika" passet bedre på Khiva enn til Jazz. Men alt kan ikke være nytt! Vi ser ikke bort fra at vi kommer tilbake til Snåsa, men kanskje se om vi legger turen litt sørover så det blir litt mindre myr. Vi må sjekke ut mulighetene! Uansett takk så masse til Snåsa fjellstyre som har gjort så bra arbeid både med hytte og hjelp underveis!

 

 

















 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

fredag 17. august 2007

Avslutning av akkurat denne bloggen

Dette blir nok det siste jeg legger inn på denne bloggen, men besøk oss gjerne på vår hjemmeside og dagbok (blogg) der. Her er linken

http://trinehalv.googlepages.com/

så sees vi der!

søndag 15. juli 2007

Et lite søskentreff

Ody og Khiva møttes for første gang i juni 2007. Det er første gang Khiva fikk møte noen av søskene sine, men Ody hadde møtt Obelix på utstilling når de var valper. Odys eiere var på vei nordover fra Florø og tok seg tid til å stikke innom Trondheim, noe som var kjempehyggelig! Ody er en herlig mann, som til og med fikk lov til å ligge under bordet sammen med Khiva.






Som dere ser er de ikke helt fortrolig med hverandre, vi ser ikke på hverandre ser dere det... De bjeffet litt på hverandre, men det gikk egentlig veldig bra!





Er han ikke en herlig mann da? Han er litt spinkel foran i brystet, men så rolig og fattet og flott! I motsetning til sin søster er han ikke matgal, stjeler ikke, i det hele tatt litt bedre oppførsel...





Jeg skal legge inn flere flotte bilder på "siden" til Ody, han er egentlig ganske fotogen, selv om han her slikker seg rundt munnen.

Posted by Picasa

lørdag 14. juli 2007

Barn av O-kullhund - Obelix


Dette er Onni. Obelix i Finland er far til denne herlige skapningen, og Basta Luna von Quettinger Hof er mor. Så det er et helnorsk kull! Obelix er faktisk far for andre gang, så linjene går videre i Finland om ikke annet.


Thanks to Pia who sent me this picture of Onni. As I know Obelix is the only one from the O-litter that has become a father, and twice too. His last litter is a norwegian litter, because the mother Luna also is from a norwegian breeder. Happy norwegians in Finland!


Posted by Picasa

torsdag 5. juli 2007

Khiva - oppdatering pr. juli 2007

Her er oppdatering av oss:


Det morsomste vi vet er rundering, og her er hun ganske stabil og lett å jobbe med, hun simpelthen elsker dette! Vi deltar i klasse C (andre nivå), og har som mål å få godkjent der i løpet av året, men det er veldig få konkurranser i nærheten av oss, så det er ikke så mange muligheter. Hadde jeg hatt en annen jobb, hadde vi nok satset på godkjenning som redningshund, men jeg kan ikke rykke ut på kort varsel så da er det bare dumt. Dessuten trives vi veldig godt med treningsmiljøet vårt i Nidaros brukshundklubb, de har lært oss så mye - og vært veldig tålmodig med oss begge!

The funniest we know, is rescuing. I don't think this is the correct word in English, but the best I know. Unfortunately I have a job that doesn’t get along with real rescuing (finding persons that are lost), so we participate in competitions. We are now in the second level.





Dette er grunnen til at vi har nok å jobbe med! Lydigheten er det verre med. Khiva er veldig ustabil, kan mye på trening og på gode dager, men er det varmt og mye folk så har hun enten helt glemt øvelsen eller som her, legger på nye elementer - apport av kjegle er ikke i noe lydighetsprogram så vidt jeg vet, men kanskje det burde vært det? Så det er bare å fortsette å trene, selv om motivasjonen kan svikte litt hos meg når vi ikke får "god nok" uttelling. Men hun er aldri tung å be om å være med å trene, hun vil så gjerne gjøre det jeg ber om, men noen ganger virker det som det "koker" over litt.



As you can see, obedience is something else. Here she is unstable, good in training and on good days, but in heath and with a lot of disturbances, she can forget commands and even do things in her own ways. Fetch “kjegle” isn’t in any obedienceprogram as I know. But we try to maintain motivation to go on training.



Ellers er hun ei herlig jente, med godt humør og mye fart. Hun er bestandig klar for "action" og er ei skikkelig røverjente. Hvis hun kjeder seg finner hun opp ting selv, da kan hun stjele bare for å få igang noe. Dette har heldigvis roet seg noe, og nå kan hun slappe av i lange perioder. Ellers er hun veldig sosial, vil gjerne være sammen med flokken sin, og er blitt ei skikkelig kosejente. Så alt i alt er jeg veldig godt fornøyd med henne.



Khiva is a beautiful bitch, with good mood and a lot of action. She’s always ready, and if she’s bored she makes up things of her own, often including steeling (or fetching of course). But now she has understood the meaning of relaxing, and we may hardly know she’s around. She adores people, and is very cosy. I must really say I’m satisfied with her, and we love each other.

Othello = Chilli






Othello = Chili, matmor Ester Sjaastad
Chili bor sammen med familien sin i Sandnes , her er det Ester skrev:Chili er en kjempesnill og god familiehund. Dessverre er den aggressiv mot store hanner pga at han ble bitt av en Rottweiler for ca. 2 år siden. Dette glemmer han nok aldri, så han vil "ta" alle som er like store og større enn han. Vi jobber med saken så kanskje det blir bedre med tiden.

Vi har hatt han 2 ganger på utstilling og begge gangene har han vunnet.

Som oftest så er det jo ikke så mange i klassen hans, men han har fått kjempegod kritikk. Vi bryr oss egentlig ikke så mye om utstillinger, men det var gøy å prøve.....
Chilli lives in Sandnes. He is very nice, but after an episode with a Rottweiler he is angry of all big males. They are working with this. He has been to 2 exhibitions and won with good critics.

Sender noen bilder fra vi var på Geilo i høstferien (jeg kommer derfra).

Her er Trustenbergs O-kull!

I stedet for å sende bilder fra den ene til den andre, så tenkte jeg at blogg er tingen! Dette vil handle om rasen Hovawart og i hovedsak O-kullet til kennel Trustenberg. Her vil alle kullsøskene få legge inn bilder av seg selv og sine, jeg legger inn bilder jeg får fra de andre kullsøskene og ellers blir det litt om min hund, som selvfølgelig er en Trustenberg - Okaya Khiva av Trustenberg. Mona Heinrichs, som var oppdretter av våre hunder, har dessverre lagt oppdrettet på hyllen, men vi håper hun vil få tid til en hovawart etterhvert, og ikke bare hester.

Her ser dere mamma Rhapsody Våres- Sin av Trustenberg og alle valpene - 3 uker gamle. Rhaps lever dessverre ikke lenger, da hun ble skadet av en hest som hun ikke klarte å la være.

Kullet består av:

Omar av Trustenberg - O'dy
Othello av Trustenberg - Chilli
O'My Lord av Trustenberg - Odin
Obelix av Trustenberg - Obelix
Okaya Khiva av Trustenberg - Khiva
Oda av Trustenberg - Oda
O'Frida av Trustenberg

This is a picture of mom and all the puppies, 3 weeks old.


Her er et bilde av pappa; Waldenwarts Araq Roscoe. Det er sikkert bedre bilder av han enn det jeg har, så gjerne send meg et bedre.













Her er Khiva og pappa. De har møttes et par ganger, men Khiva har iallefall ingen formening om at han er pappa'n, så hun skulle sette han litt på plass.

Her er min lille hund. Khiva er her ca 5 uker, og hun er allerede nysgjerrig og veldig selvstendig (som jeg husker det). I forhold til de andre valpene, var hun litt mer overlegen når det gjelder mennesker, hun klarte seg i grunnen greit alene hun... Vi har jobbet litt med hennes tilgjengelighet, men nå er hun en veldig sosial og hyggelig hund til de aller aller fleste. Mange barn på en gang er imidlertid litt ekkelt, så da vil hun helst ikke hilse på, men en av gangen går helt greit. Det vil stå litt mer om de jeg vet mer om videre i bloggen.






I have to write a bit in english to, because Obelix lives in Finland. Maybe they will tell us about their lives? This is my dog, Khiva 5 weeks old.